Maurtua..

Da jeg var liten var det en svææær maurtue bak garasjen! Jeg var alltid litt redd for den, men samtidig var det spennende og legge blomster, sopp eller andre ting i maurtua og se om maurene tok det eller ikke.

Jeg hadde også skog bak huset, det var masse trær og busker, og inni skogen var det en stor sten som jeg pleide å sitte på! Ingen kunne se meg inni skogen når jeg satt på den stenen.

Det gikk også en sti bak huset, over til naboen, en gang kjørte en annen nabo motorsykkel på denne stien. Det synes jeg var teit. For den stien pleide jeg å gå og det var spennende.

Nå er det ikke noe mer maurtue, den tok mamma og pappa og putta i en stor søplesekk for lenge sia! Jeg var sinna, flyforbanna! Hvorfor skulle de ta vekk maurtua!

Steinen som var i skogen er flytta på, ja, skogen ble også borte. Og nå ser jeg jo hvor liten skogen må ha vært og at jeg absolutt ikke var usynlig når jeg satt på stenen.

Stien er også borte, for nå kan jeg ikke gå til naboene lenger, for de er bytta ut.

Det er mye fra jeg var liten som jeg savner. Jeg liker egentlig ikke så godt store forandringer.. Men så er det ikke jeg som bestemmer eller bor her. Men jeg må innrømme at jeg synes det var finere før....