noen ganger..

Har jeg lyst til å legge meg ned og gi opp.. ALT..

Blir så oppgitt, trist og lei at jeg føler det ikke er noe vits. Alt blir bare et ork..

Men så er det noe som stopper meg, det er at jeg har drømmer. ikke fantasidrømmer, men ekte! Det er noe jeg vil! Det er noe jeg må opp til, det er noe jeg må jobbe for.

Det er ikke alltid så lett å vite hva som er riktig å gjøre.. og ikke alltid så lett å forklare hvordan en har det. Sånn tror jeg det er for alle. Det er bare slitsomt at i det ene øyeblikket så orker man ikke stå opp av senga og i neste kan en dra ut på flere timers tur.

Jeg er også drittlei av mareritt.. Skjønner ikke hvor hjernen min tar alt det ekle fra!? Ingenting av det passer med hva jeg tenker og har opplevd..


Men nå skal jeg prøve å glede meg over ting! Alle de pene fargene ute og de gode luktene. Hvis jeg ikke nyter det nå så vil det snart forsvinne.  Og det ganske så fort også!! Var så vidt jeg rakk å lukte på liljekonvalene før de forsvant!