Igjen det evige maset

Først så starter vi med det hyggelige:


Jeg har kosa meg veldig masse i Volda! Det var kjempe deilig å komme vekk fra alt og bare le og tulle! Vi er noen krøplinger begge to, men vi klarte likevel å komme oss ut på tur hver dag!! Og håper noen fler finner frem på gaupehytta! hihi.
Kan ikke nekte for at jeg vil tilbake =)


Og så til min daglige syting og klaging. hø -hø
da var det maset om jobb igjen. Jeg tenker og tenker og uffer meg. Nå har jeg så vondt i både ben og armer at jeg ikke orker tung fysisk jobb. Har måttet si nei til den ene jobben nå. Men så har jeg jo den andre. Problemet er at jeg har blitt så usikker på alt. Om det faktisk er dette jeg vil, er det dette som passer til meg. Jeg merker jeg blir helt utslitt av stresset og får vondt i hodet av så mye mas. Så vet ikke om det bare er jeg som er lat og lei eller om det faktisk er så mye mas og stress. Det er ihvertfall ikke noe for meg.
Nå har jeg begynt å grue meg for å si ja til å jobbe. Joda, har jo noen dager hvor det går bra. Men så lurer jeg på om det bare er jeg som lurer meg selv? Er en dag bra når man kommer seg gjennom den uten større problemer? Er dagen bra når jeg ikke er utslitt? Hva er det som definerer en god jobb dag?

Snakka en del med pappa om det med jobb. Han sier at jeg aldri vil finne drømmejobben min og at det alltid vil være mas og hele tia noe man skal ha gjort.

Jeg er jo enig i det, men å gå hjem med dårlig samvittighet fordi du vet det er mennesker du jobber med, som ikke har fått all hjelpen de trenger eller skal ha, fordi det har vært så mye annet.

Hadde det vært døde ting så hadde det vært noe annet føler jeg..

Men, jeg har da fått kava meg til en yrkesveiledning med nav. Så håper det vil gi litt mer klarhet i det hele.

Men, det var nok om meg og min syting. Følte jeg bare måtte få ut litt tanker og slikt